3 måneder har gått og i natt reiser barna og jeg på ferie til Lillehammer. Det blir trivelig å komme ned og se venner og familie igjen. Barna skal gå siste uka på skolen på Lillehammer. Lars-Arne skal jobbe to uker til. Jeg sitter her og er fylt med så mange inntrykk og så stor takknemlighet for at jeg får oppleve dette sammen med familien min. Disse 3 månedene har vært et eventyr med ubeskrivelige opplevelser. Naturen er magisk og folkene her så vennlige og imøtekommende. Vi som familie har hatt mer tid sammen og er mer sammenspleiset enn noen gang. Nå har våren kommet til Longyearbyen og scooterene er satt bort. Toppturer på ski er det fortsatt mulighet for å ta.
Drømmen har gått i oppfyllelse!
Lek og moro på ski.
Fornøyd med de nye Randoneeskia på veg til Trollstein!
JOBB
Vi er begge godt i gang med nye jobber. Lars-Arne kommer hjem fra jobb med et stort smil hver dag...eller hvis han kommer hjem da og ikke er værfast på et fjell og ikke kan bli hentet i helikopter. Når han har vært vant til å sitte inne foran PC og jobbe så er det stor stas å få komme seg ut på snøscooter, i båt og opp i helikopter på jobb. Stor variasjon og trivelige arbiedskollegaer!
Det har vært mye nytt å sette seg inn og utrolig spennede å jobbe som fysioterapeut i Bedriftshelsetjenesten. Vi sitter på sykehuset og der har jeg mange trivelige arbiedskollegaer. Jeg har ansvar for 15 bedrifter og de største er Store Norske, Universitet og Spitsbergen Travel. Det var ikke mye om gruvedrift i fysioterapiutdanningen så her er det litt å sette seg inn i! Jeg har vært på vernerunder i både gruve 7 og i Svea og jeg er jo barnslig nok til å synes det er stor stas å ta fly til jobb når jeg skal til Svea. Da jeg kjørte kilometer inn i gruvene og måtte bøye meg godt ned for å gå i gruvegangene - ja da var jeg glad for at jeg ikke lenger har klaustrofobi.
Jammen møtte jeg ikke på Gruvetrollet også!
Nærområdet
Det har blitt lange og flotte opplevleser på de 200 milene med scooter vi har hatt. Jeg har fått utfordret meg med skråkjøring, brattte bakker, vær og vind på scooter. Høydeskrekken på toppturer på ski og på beina har også blitt utfordret. Føler jeg har fått tøffet meg bra opp og stor opplevlese av mestring! Det har både vært tårer i øyekroken og skjelven kropp og store glis og lykkefølelse. Aller mest av det siste heldigvis. Man føler seg så liten i dette store, vakre, hvite landskapet. Opplevelsen av å møte isbjørn, hvalross, seler, svalbardrein, polarrev, svalbardrype og fuglelivet har vært store øyeblikk. Vi er på besøk i deres rike.
Turene i nærområdet har vært minst like fine. Det å bo så sentralt med kino, kafeer, svømmehall, og idrettsanlegg samtidig som naturen og turene er rett utenfor døra er en stor faktor for at vi trives så godt. Det er lett å være sosial her. Barna er trygge og kommer seg lett rundt til aktiviteter. Det har vært utrolig godt å se at barna trives og har funnet seg så godt til rette med nye venner og aktivteter de trives med.
Sukkertoppen rett bak huset har det blitt mange turer til. Her kan vi bare fortsette å gå innover til nye topper. Fra denne turen kom vi hjem litt før midnatt. Natta er ingen begrensning for å gå tur! Sove kan man gjør når man blir gammel:-)
Trivelig å våkne til Snøspurven når den kom. Den liker seg på verandaen vår og nå som det er lyst så synger den hele natta!
Adventfjorden er flott og det er godt å gå å rusle langs vannet og se på fuglelivet og kjenne lukten av sjø!
Svalbardreinen møter vi overalt i naturen, utenfor huset, på veg til skolen og i byen. Trivelig! Jeg har tatt jegerprøven og til høsten blir det jakt på rein og rype.
Fine "isskulpturer" i fjorden!
